Hun hadde langt grønnlig hår, og en smidig, sensuell og lett kropp, hun beveget seg over skrenten foran seg når han først så henne som om at hun var en danser på scenen, lekende lett over alle de flotte steinene og i ett med småbjørken som sto lett omkring henne. Hun hadde på seg en grønnaktig kjole som også så ut til å bevege seg på sin egen melodiøse metode som ikke alltid fulgte resten av kroppen, selv om rytmen ble holdt perfekt. Harald falt pladask med en gang han så henne, hun var jo perfekt. Hun var naturisk, sensuell og så leken. Han måtte bare gå å snakke til henne.

Som den verdensvandte mannen Harald var, gikk han opp mot den dansende kvinnen, for og komme i kontakt med henne. Han er jo en kar som har vært borti ett kvinnebein før, som den bykaren han er, og hun snur seg mot han og gir ett hærlig smil med sine markerte lepper, hun hadde høye kinnbein og hadde ett lettere rødlig  felt trukket over ansiktet mens de to menneskene møttes.

Når Harald begynte og snakke til henne, tok hun hånden sin sakte opp mot ansiktet sitt, før hun dro opp pekefingeren sin og blåste rolig med ett lekent smil, før hun blinket sensuelt med det ene øyet sitt og rakte ut den ene hånden sin mot Harald mens hun fortsatt danset rundt i leiet. når hun snudde seg klarte ikke Harald å la vær og se ned mot den fyldige bakenden på denne perfekte kvinnen, og så at det var noe som beveget seg der. Kvinnen snudde seg raskt som bare det og løftet opp hånden hun hadde rakt bort til harald, der hun igjen viste den tynne pekefingeren sin, der den gikk frem og tilbake som å si fy deg!

Trollbundet som han var, kom harald med ett svakt smil før han fulgte opp etter denne snedige kvinnen, hun løp oppover fjellet som om at hun tilhørte det, som at hun var det og på en så rytmisk og erotisk måte ingen mann ville klart å unngå å følge etter, Harald løp etter med all sin kraft uten å klare å nå henne igjen, han kunne høre en lett latter litt høyere oppe på fjellskranten. Når han så opp, så han igjen den fantastiske kvinnen han jagde, hun sto og så ned på han mens hennes hærlige latter og smil smittende spredde seg med vinden. Den traff han som en slegge i vannet og han falt ned på kne med rødmende kinn.

If you find this story on Amazon, be aware that it has been stolen. Please report the infringement.

Han kunne se kvinnen som nå bare var noen få meter foran han, sakte men sikkert ta av seg den ene stroppen på kjolen sin, mens hun vaiende med sine svulmende hofter gikk nedover mot han. Hun satte seg ned på ett kne før hun tok den ene hånden opp mot ansiktet hans, den ene fingeren rørte på hans hake og en lukt av granskog spredde seg opp mot nesen hans. Han så ned fra hennes nydelige ansikt og ble igjen oppslukt av hennes svulmende bryster, det var som at han druknet i dem, og merket at kroppen hans ønsket en videreføring av denne leken.

Han tenker fort på hvordan han skal kunne få lagt henne ned, før han snur ryggen til kvinnen, han trenger å ta tilbake kontrollen, det er jo ikke lenger bare kvinner som kan friste.

Han snur seg igjen, men denne gangen mot henne, før han ser henne dypt inn i øynene før han da løfter opp sin høyre velltrente arm,og stryker fingrene sine sakte bortover kinnet hennes før han mykt stryker fingeren sin ned mot haken hennes. Han går nærmere henne kroppen hennes, og tar sin venstre hånd rundt hennes smidige midje og drar henne inn til kroppen sin, Han kjenner en hånd på hver skulder før han kjenner noe tynt og mykt ta tak rundt midjen sin, før han gir henne ett dypt sensuelt kyss. Kysset kunne lett bli sammenlignet med evigheten, der de to individene nøt hverandres seksuelle utstrålinger. Men i motsetning til evigheten er ikke mennesker udødelige, og av den grunn falt Harald sine knær falt sammen foran den hærlige og sensuelle kvinnen han hadde vært heldig nok å treffe her oppi hallingdalen. Og før alt ble svart, så så han ett lekent og lett smil på den perfekte kvinnen som danset rundt han, nå med den nydelige halen som så ut til ha sitt eget liv mens den danset med kvinnen, den svarte dusken leket lett med hennes rødmende kinn mens Harald ble borte og stillheten strakk til.